www.sirifri.blogg.no

GOD DAG!

Eller ikke. Det morsomste jeg har gjort hittil i dag er jobb. Det må det ha vært, for det var i hvert fall ikke morsomt å spise salat med fiskekake. Skal ikke ferie være synonymt med fri? Det eneste jeg gjør er å sette opp lister for hva jeg skal gjøre fra gluggene åpnes til kroppen tjåkes (eller noe i den duren); Levere inn skoleoppgaver, oppdatere Ipoden, få orden i rot, ta teori til billappen, lage handlelister og planlegge avtaler som om jeg er en slags viktigper som ikke er viktig. Ugh. Nå skal jeg spise restene av mandelstangen jeg begynte å spise på på jobb. Den er halv, og den smaker crap, dritt og usj, men jeg gjør det for dere. Noe annet jeg gjør for dere er å blogge. Er dere takknemlige? Nei, det synes jeg ikke. For jeg tjener ikke penger slik som Linnie og Ida Wuffelwaffel. Pengegriske jævler. Dere må ikke tro at jeg blir noen som helst form for onkel Skrue uten deres hjelp?? Skitunger..
Dagens bilder til dere:

Ingen. Når jeg for en gangs skyld tok bilder for å pimpe innlegget en halvmeter opp ville ikke formatet samarbeide. Heldigvis for dere fant jeg et bilde på google av noen halve mandelstengre, slik at tapet ikke var alt for stort.

I morgen skal jeg begynne med yoga. Mandelstanga skal bort!!!!!!!!!

I dag er det masse som skal gjøres! Lekser, vasking, pynting og en hel del annet. Jeg takker de høyere makter for at dagens trening (spinning) allerede er unnagjort, og at restitusjonen og forberedelsene til i kveld bestående av dusj med alt det innebar av shaving, ansiktsmasker og hårkurer er ferdig. Allikevel skal ikke jeg sitte her å klage på for mye å gjørra; er det noe jeg liker, så er det nettopp det å ha planer - og det beste er planleggingsdelen. Jeg elsker å lage systemer og organisere ting, skape orden i rot som har ligget for lenge og få følelsen av ren, nyvasket kontroll. Kanskje ikke det folk ville gjettet om de så hvor rotete og glemsom jeg så ofte er? Nuvel! Her er en oversikt over hva jeg skal bruke resten av lørdags-favoritt-dagen på:

Todays todos

#Bli ferdig med historieprosjekt

#Rydde og vaske rommet

#Ta et minispa for hendene

#Eventuelt tapå klær..

# Feire bursdagen til Maud!

På tide å ta fatt på første todo. Skal nyte en kopp kakao ved siden av! Må bare trykke på
on-knappen på vannkokeren først (som jeg fylte med vann og plugget i strømmen på for 
10 minutter siden. Nevnte jeg at jeg er distré?)  

Noen ganger, ganske ofte, spør jeg meg selv: Hvorfor er noen utstyrt og begavet med lange, slanke ben, flat mage og et ytre halve verden ville drept for å få? Hvorfor har noen naturlig fyldige lepper, lekre kinnbein og øyne som gnistrer? Og hvorfor har noen alltid råd til å kjøpe det nyeste av det nyeste av det nyeste? I dag er en slik dag - med alle bloggere og bilder som finnes ute på nett kostet det meg nemlig ikke mer enn et klikk å falle tilbake til spørsmålene. Det er ubehagelig, nedlatende og får selvfølelsen til å synke så dypt som overhode mulig.

Mange jenter har tendenser til å sammenligne seg med andre - jeg er en av dem. Om det hadde tikket inn penger for hver negative tanke jeg noensinne har tenkt om meg og mitt ville bankkontoen vært sprengt for lengst. Puppene henger, rumpa slenger, tennene må blekes, øynene er for store, ansiktsformen er feil, lårene for tykke, høyden for lav, håret for flisete - utseendet er rett og slett kvalmende. Komplimenter? De blir most sammen til en ball og kastet rett i papirkurven - det andre sier kan da umulig være noe annet enn oppdiktet kjims? Å akseptere seg selv med alt det innebærer av små og store skavanker og ufiksheter er en kunst. Og kunst, det er jeg faen meg dårlig på.

Men til tross for dårlige karakterer i kunst (og håndverk) er det på tide med en liten tankerevolusjon; uten å krenke nytenkende hjerner og oppfinnerne bak den populære Botox, tviler jeg på at noen noensinne vil kunne endre på min ansiktsform eller størrelse på øynene. Så trinn 1 i tankerevolusjonen vil være å godta ting man ikke får endret, og å finne og notere ned positive ting ved det. Videre kan man endre og forebygge der forandring er mulig: kroppen kan trenes, håret kan pleies og huden kan renses! Det finnes en løsning på det meste, og ofte trenger man ikke være kunstner for å få det til. Det aller siste i min hjemmelagede tre-trinns-guide vil være å: respektere din egen kropp. Å snakke nedlatende til seg selv er ikke godt for noen ting, bare waste of time. Se på deg selv med nye øyne og lag den beste versjonen av deg selv. Du har garantert mye positivt ved deg som fortjener å komme ut i lyset - vis det!  

Den ferskeste utgaven av Costume dumpet ned i postkassen min - for to dager siden! Det klør i fingerne, og hendene lengter etter å bla gjennom de nytrykkede sidene, artikkel for artikkel, plagg for plagg.. Allikevel må det klø en liten stund til. Selv om kalenderen forteller meg at det etter endt skoledag i morgen venter én uke med vinterferie, kan verken hjerne eller kropp skrus av helt ennå. Særemne, innlevering, prosjekt - mye spennende, men også mye som krever en innsats. Er det overfladisk å innrømme at jeg savner tid til å pleie kroppen? Ansiktsmasker, hårkurer og agurker på øya? Akkurat nå føles det nemlig ut som tiden til slikt er hundrevis av lysår unna!

I mangel på strålende humør, skrivekrampe og trening i begynnelsen av denne uka, velger jeg å publisere forrige ukes treningsresultater. Sykdom i går og lekser i dag fører dessverre ikke med seg noen knallstart på denne ukens trening, men uansett hvor kjipt det føles må jeg heller sette fokus på tidligere prestasjoner og hva det betyr for meg.

Jeg er godt fornøyd med treningsplanen for uke 6, men skulle ønske influensaen kunne uteblitt og latt meg trene på lørdagen også. Trening 5 dager i uken er for meg et tilfredsstillende mål - håper det kan bli en vane fra vinterferien av! Må også få understreke at kostholdet var ganske så bra denne uken.

Mandag: Innebandy 15 min, Indoor Walking 30 min, Zumba 50 min
Tirsdag: Rask gange 25 min, Styrke overkropp 40 min
Onsdag: Rask gange 20 min + Jobb
Torsdag: RYP-intervall + Styrke underkropp
Fredag: Styrke overkropp 55 min
Lørdag og søndag: FRI

Zumbatimen var helt klart forrige ukes morsomste treningsøkt -
lenge leve dansen..

Ja, det var virkelig noe nytt. Valentine er den ene dagen i året som er forbeholdt nyforelska søte kjærestepar, kjærestepar som utveksler nusselige gaver før de går ut og spiser på nusselige restauranter og spiser nusselig mat og nusser hele forbaska kvelden. Det var i alle fall det jeg trodde før, da jeg som singel brukte valentinesday som en unnskyldning for å tilbringe en hel kveld med jentegjengen, spise iskrem direkte fra boksen og ha høytlesning fra den store bladbunken om hva vi single faktisk burde ta oss til. Hva som skiller akkurat denne valentinesdagen fra alle de andre? Jeg feirer den med en gutt, som faktisk er kjæresten min. Om vi er så nusselige vet jeg ikke, men valentinesday gir absolutt litt mening når man feirer den med en man har sterke følelser for.

Nuvel. Nå er det på tide å sette på verdens mest klissete film, Valentine's day, sette seg i go'posisjonen med kjæresten, Alvin, og bare nyte resten av kvelden. Men før jeg ønsker alle single jenter og forelskede kjærestepar der ute en nydelig kveld videre, må jeg bare få skryte av at vi laget HJEMMELAGET tomatsaus til middagen vår i stad. Hah, og jeg som trodde jeg bare var i stand til å lage boil-in-bag ris? Det finnes en kokk i oss alle! 

 
  Lover at dette blir første og siste klissebilde på godt over et år. Nuvel. Du og jeg, Alva!

Å våkne av seg selv (eller kjærestens slag i søvne) på en søndags morgen er aldri helt feil. Det er heller ikke feil når sola, som i det siste har vist seg heller sjeldent, skinner blidt og gir meg noen forhåpningsfulle tanker om at det egentlig er juni og at det bare er å dra på seg bikini, så ligger solsenga klar å venter på meg ute i sommerværet. Slik lå jeg faktisk å fantaserte i mange minutter, helt til jeg fant ut at det var på tide å stå opp (til kjæresten sparket meg ut) og face fakta. Nå er det tid for å mekke litt deilig frokost før jeg tar fatt på litt skolearbeid. I helgen. Igjen. Vi elsker skolelivet, gjør vi ikke?

Skiathos høstferien 2010. Litt sol og bar bakke hadde ikke vært å forakte nu...

Et helt nøyaktig svar på antall måneder siden jeg sist var en aktiv blogger verken husker eller vet jeg i skrivende stund. Noe jeg derimot vet, er at samme dag som jeg sa farvel, fantes bloggerne som så inderlig lurte på hvilken brus du ville foretrekke å drikke, de som desperat holdt konkurranser med en blyant som premie, og dem som bokstavelig talt skrev i overskriften at de ville ha en kommentar. Disse triste, nokså tafatte menneskene som er så sterkt preget av dysleksi - ja, de lever fortsatt i håpet om at de en dag vil få like mange hits som både Voe, IdaWulff og andre toppbloggere til sammen. De lever nemlig ennå. De er en egen bloggrase. Jeg ser det for meg: de så sårt oppskrapede ukepengene deres er borte allerede på mandag, oppbrukt på blogg.no's tjeneste som fronter bloggen i fem usle minutter. Innleggene som popper ut til alle døgnets tider. De retoriske spørsmålene som blir stilt. Kommentarene uten mål og mening. Uff. Dessuten er nok rasen blitt fordoblet i antall siden den gang jeg var en blogger. Grøss. "Cola vs. fanta". "Jæi vil lese DIN blogg!". "Vill duh lese dette innleggett?". Hjælp! Jeg får KLAUS!

Nok sinnablogging på en stund. Sinnet er roet. Leksene venter. Jeg må gå.. Men før du går!:
Vil du komenttere minn blåg? hihihi

Jeg er tilbake i all hemmelighet. Med meg på laget har jeg et tastatur, en miniflu og en intens trang til å dele tanker med resten av omverdenen; akkurat nå foregår det nemlig alt for mye rart rundt omkring meg til at jeg klarer å stå i mot. Det vil bli bittert, intenst og oppriktig - wishmeluck!

PS: Jeg vet at basil = basilikum på norsk, men det hørtes søren meg så mye bedre ut en bacillus, hvilket faktisk betyr basill. He he he.

Jeg er et offer for hyggelige mennesker. Hyggelige mennesker som ubevisst sniker seg bort og inn øregangen og mumler et par trolldomsord, før de til slutt stopper ved den mest påvirkelige delen av hjernen min og slår seg mer enn godt til rette. På samme måte som jeg flere ganger har stolt på Vita-damas anbefalinger om at foundationen i fargen ?Gulbrunskokremmiks? er den rette for meg, lot jeg meg på lørdag lure av Gunhilds brune dådyrøyne, som med lik dådyrstemme fortalte meg at det å farge mine usynlige bryn ville være en god idé. I tillegg hadde mitt medbrakte eksempelbilde av drømmebrynene forsvunnet underveis, slik at jeg lot lærlingen få frie tøyler og forme dem slik hun mente ville være perfekt for meg og mitt ansikt. Resultatet ble katastrofalt. Fra å ha et par lysblonde, unappede bryn som skjulte seg sjenert øverst i ansiktet, gikk jeg til et par u-formede (opp ned-u, vel og merke), nærmest svarte halvmåner som rammet inn ansiktet. Jeg innså etter et par strakser at jeg hadde fått omtrent identiske bryn som kunstneren. Ho-fucking-ray. Hvorfor kan jeg aldri lære, da?

Jeg vet godt at uansett hvor hyggelig og sjarmerende Vita-dama er, så vil hun aldri ha noen særlig god peiling på hvilken type foundation som passer meg. Jeg vet også godt at jeg aldri vil bli fornøyd uansett hvem frisør som farger og friserer mine svært følsomme øyenbryn; Allikevel punger jeg ut både her og der i håp om at ?denne gangen blir det annerledes?. Det gjør det ikke. Jeg må våkne opp fra drømmeboblen - nå!